framsida

Vår første tur som friluftslivklasse gikk til Gudvangen helgen 6. - 8. september. Etter to og en halv times busstur var tiden inne for dra sekken på ryggen og sette i gang med stigningen. Selv om himmelens sluser åpnet seg, holdt vi motet oppe (nesten), og vi kom omsider fram til campeplasse vår. Det var en tung start, men vi klarte det lett. Vi latet som at regnet ikke var der og fyrte opp stormkjøkkenet. Selv om vinden holdt på å kaste oss av gårde var konklusjonen at kvelden var koselig. Selv om etappen ikke var på lengre enn en god time, var vi alle i seng rundt 22:00.

Vi våknet opp til Simons presise "God morn". En røst som skar inn i ørene til de fleste. Etter at regnet hadde hamret på teltduken en hel natt var vi klare for neste etappe. Omsider rakk vi over tregrensa og landskapet som viste oss at høsten var på gli, forvandlet seg til et stenrike med flekker av snø. Etter første timen var vi ferdig med den bratteste stigningen, og det var bare å tusle videre langs stien(!).

Lunsjen fant sted ved Skarsvotni. Det hadde vært opphold lenge, men vår uflaks tok til, og himmelens sluser åpnet seg nok en gang. Så de tørre brødskivene ble ikke så tørre likevel. Det ble enda litt mer stigning, og landskapet flatet seg ut. Det hadde tydelig vært dyr der, for Knut fant et gammelt reinsdyrgevir. Etter noen hundre meter kastet vi sekkene ved Breiskrednosi, og sprang opp fjellsida. Vi skjønte etterhvert at Sveinung og Martin ble litt svett i luggen av å ha 27 elever hengende utenfor kanten på stupet ca. 1100 m. o.h. Med tro og tanke på at det var det morsomste på hele turen, ble vi veldig overrasket over den enorme «akebakken» som var i vente. Det var en veldig bratt nedstigning ned til skogen, og det var så glatt at det bare var å sette seg ned på rompe å skli ned. Det var knallkjekt!

Siste 6 km har blant tidligere grupper vært vanlig å ta dag 3, men spreke som vi var gikk vi grusveien ned til fjorden samme dag, "stå på etappen" som Martin kalte det. Det kan vi si stemte. Det verket i bein og skuldrer og vi måtte bare bite tenna sammen og fullføre. Ved fjorden var det bading, "settle" leir og lage herlig middag. Da det begynte å skumre, fyrte vi opp et lite bål og det ble straks god varme, god stemning og kveldens samling. Det var omtrent tropevarme inni teltene den kvelden.

Søndagen fikk vi litt lokalhistorie av Arild Dyrdal, den eneste fastboende på Dyrdal. Etter det satte vi oss i kajakkene, og vendte snuten hjemover. Turen gjennom fjorden var idyllisk, utrolig gøy å se alle toppene vi hadde besteget.

Turen var alt i alt en kjempeopplevelse, og stemningen i hele gruppa var topp! Konkludere med at vi aldri har vært på en finere fjell/fjordtur noen sinne. Vi gleder oss kjempemasse til neste tur med denne herlige gjengen.

Snakkes!

Tekst: Alida og Lisa

Foto: August Bredesen, Tobias Lemming og Thea Øydvin

Se flere foto HER!